Heidi og Jonathan i Amta: «Frogns byggesaksgebyrer er for høye»

Bakgrunnen — hva som faktisk koster i Frogn

Frogn kommune opererer i 2026 med tre separate gebyrer på pipe- og stålpipearbeid: 18 100 kr for oppføring av ny pipe (typisk en stålpipe-installasjon), 5 700 kr for rehabilitering av eksisterende pipe, og 6 100 kr for ferdigattest. Dette er kommunens egne tall, bekreftet av Tonje Fjell Olufsen i Frogn kommune til Amta. Legger du sammen ny pipe pluss ferdigattest, bikker totalen 24 000 kr i offentlige gebyrer — før vi i Saxvik har gjort en eneste meter med arbeid.

Til sammenligning: Råde og Sarpsborg ligger på et par tusen kroner. Fredrikstad er høyere enn det, men ikke i nærheten av Frogn. Den samme søknaden — vurdert etter samme byggteknisk forskrift (TEK17), levert med samme dokumentasjon — kan altså koste fire til fem ganger mer i Frogn enn i nabokommunen Råde. Det er den prisforskjellen Heidi reagerer på, og det er den forskjellen kunder i Frogn typisk ikke er forberedt på når de innhenter tilbud.

Hvorfor høye gebyrer faktisk er et brannsikkerhetsproblem

Det er lett å avfeie en gebyr-diskusjon som en grei mellom-firma-og-kommune-uenighet. Det er det ikke. Konsekvensen av urimelig høye gebyrer treffer brannsikkerheten i huset til den enkelte huseier, og det er derfor vi gikk til avisen.

Når en huseier får tilbud på en stålpipe og ser at kommunen alene skal ha 24 000 kr i gebyrer på toppen av selve installasjonen, er det en reell andel som velger å la være å søke. Det vi har sett gjennom 30 år med befaringer er at noen da hopper over hele installasjonen og fortsetter å fyre på en dårlig pipe — som blir farligere år for år — mens andre kjøper en stålpipe og setter den opp selv uten godkjenning. Begge utfallene er dårligere enn den lovlige veien.

I tillegg til brannrisikoen følger en ofte oversett konsekvens: forsikringen kan slå tilbake. Som Jonathan påpekte i avisen — hvis en brann skulle oppstå og huseier har gjort et ikke-godkjent tiltak på pipa, kan forsikringsselskapet bruke det som grunnlag for å redusere eller avslå utbetaling. Den «sparingen» på et gebyr blir da en katastrofal kostnad.

Det «veldig spesielle» — at jobben er lik, men gebyret er ulikt

Jonathan Saxvik Lorentzen, som er peismontør i firmaet, satte fingeren på det som plager bransjen mest: «Det er veldig spesielt at man kan utføre den samme jobben fra et sted til et annet, og at noen kommuner tar betalt fire-fem ganger mer enn andre når det gjelder gebyrene.»

Når vi monterer en isolert stålpipe gjør vi i praksis den samme jobben uansett hvilken kommune huset står i — samme materialer, samme TEK17-krav, samme dokumentasjon. Det er fagjobb som tar én dag, gitt at det ikke er spesielle forhold i veggen. Saksbehandlingen hos kommunen er også standardisert i stor grad, og det er ikke et åpenbart faglig grunnlag for at Frogn skal bruke vesentlig mer ressurser på saksbehandlingen enn Råde gjør. Det er det Heidi sikter til når hun foreslår at Direktoratet for byggkvalitet bør fastsette nasjonale gebyrer for denne typen standardsaker — slik at huseiere ikke betaler postnummer-lotteri for noe som faktisk er identisk arbeid.

Hva Frogn svarte Amta

Vi er opptatt av at også Frogn kommune skal komme til orde. Tonje Fjell Olufsen besvarte Amtas spørsmål på vegne av kommunen, og hovedpunktene fra svaret er disse:

Selvkostprinsippet. Frogn opererer med 100 % selvkostdekning — det vil si at byggesaksgebyrene fullt ut skal dekke kommunens egne kostnader knyttet til saksbehandling. Det er en politisk vedtatt linje i Frogn kommunestyre, og kommunen mener gebyrene gjenspeiler faktisk arbeidsmengde og tidsbruk, slik plan- og bygningslovens forarbeider anbefaler.

Skille på rehabilitering vs. ny pipe. Olufsen understreker at det er viktig å skille mellom oppføring av ny pipe (18 100 kr) og rehabilitering av eksisterende (5 700 kr). Frogn er «ikke kjent med» at de har de høyeste gebyrene i landet for ny pipe, og påpeker at andre kommuner kan velge å dekke deler av kostnaden via skatteseddelen i stedet for gebyret.

Saksbehandlingstid. Frogn mener de ikke har lang saksbehandlingstid, og at søknader behandles innenfor lovpålagte frister.

Klage er mottatt. Det viktigste i Frogns svar er kanskje dette: «I denne konkrete saken har vi mottatt en klage, og vi vil selvfølgelig foreslå endringer i gebyrregulativet i neste handlingsprogram, dersom klagen blir tatt til følge.» Det betyr at saken faktisk er åpen, og at huseiere som er rammet av gebyret har en konkret klageprosess å lene seg på.

Vår vurdering: selvkostprinsippet er legitimt i seg selv, men når selvkost-tallet sprer seg fra 2 000 kr i Råde til 18 000+ kr i Frogn for samme jobb, kan man stille spørsmål ved om det er saksbehandlingen som faktisk koster så mye mer, eller om det er kostnadene som er feilfordelt. Det er nettopp den diskusjonen DiBK-forslaget er ment å løse.

Nesoddens svar — og hvorfor «snikgebyrer» er et begrep å kjenne

I samme sak i Amta fikk også Nesodden kommune svare, ettersom Heidi pekte på at de har «snikgebyrer» — små gebyrer som er bakt inn på en måte huseier ikke alltid forstår, og som folk gir opp å klage på fordi summene er små og kommunens argumentasjon tar lang tid å motstå.

Avdelingsleder Madeleine Salveson i Nesodden svarte at kommunen har en tydelig oppdeling av gebyrene i sin forskrift — grunngebyr som dekker innregistrering, journalføring og fordeling, og tilsynsgebyr som dekker kommunens tilsynsvirksomhet. Hun erkjenner at Nesodden har forbedringspotensial på saksbehandlingstid, og at de jobber med en KI-saksassistent som skal kunne automatisere rehabiliterings-søknader for pipe — og dermed redusere gebyrene «betraktelig».

For en huseier som leser en gebyrforskrift er hovedpoenget at summen av alle gebyrene er det som teller for lommeboka — ikke hvor pent de er delt opp på papiret. Det er lurt å be om en konkret total-oversikt i kroner og øre før du underskriver, slik at du vet hva du faktisk betaler kommunen ved en pipe-installasjon i tillegg til selve installasjonsjobben.

Hvorfor vi gikk ut offentlig — og hva vi ikke er imot

I avisen sa Heidi noe som er viktig å gjenta: «Vi er ikke imot søknadsplikten eller gebyret. Det er størrelsen på gebyrene vi reagerer på.»

Søknadsplikt og kommunal saksbehandling av pipe- og ildstedsarbeid er en god ting. Det sikrer at jobben gjøres av godkjent fagperson, at den er dokumentert, at feiervesenet er informert, og at boligen din er forsikringsteknisk dekket. Vi har aldri tatt på oss en jobb uten å sende søknad, og vi kommer aldri til å gjøre det. Det er en av grunnene til at det er trygt å bruke oss.

Det vi reagerer på er at en god ordning gjøres ineffektiv av at huseiere over en viss pristerskel begynner å droppe den. Bransjeorganisasjonene har diskutert dette i flere år, men det er få som har gått ut i media og navngitt kommuner. «Det er veldig få som reagerer offentlig og som går ut i media for å reagere», sa Heidi til Amta. Vi gikk ut fordi vi tror saken er stor nok til å fortjene offentlig oppmerksomhet, og fordi vi tror den eneste veien til endring er at noen tar de konkrete tallene og legger dem på bordet.

Hva DU som huseier kan gjøre

Hvis du bor i Frogn, Drøbak eller en annen kommune med høye gebyrer og vurderer pipe-arbeid, er det fire konkrete ting som hjelper.

Be om en samlet total i kroner og øre før du underskriver tilbud. Det er ikke nok å vite installasjonsprisen — du må vite hva kommunen tar i gebyrer på toppen. Hos oss inkluderer vi alltid kommunale gebyrer som egen post i tilbudet, slik at totalen er synlig fra første dag.

Du har klagerett. Frogn har bekreftet til Amta at en klage er mottatt og at gebyrendringer vil bli foreslått hvis klagen tas til følge. Hvis du synes ditt eget gebyr er urimelig høyt i forhold til arbeidet kommunen faktisk har gjort, har du rett til å klage til kommunen. Plan- og bygningsloven gir grunnlaget; veiledning til klage får du på kommunens nettsider eller hos oss.

Sjekk hele regningen mot regulativet. Gebyrregulativet er offentlig og fritt tilgjengelig på kommunens nettside. Hvis tallene på fakturaen ikke stemmer med regulativet, er det grunnlag for å be om korrigering.

Velg fagperson som tar søknadsprosessen. Det er én ting du IKKE skal gjøre når gebyret er høyt: hoppe over søknaden. Det å sette opp stålpipe eller rehabilitere uten godkjenning er kortvarig sparing og langvarig økonomisk risiko (forsikringen kan avslå ved skade) — i tillegg til brannrisikoen i seg selv. Velg heller en montør som tar søknaden, sender den korrekt og leverer ferdigattest. Det er en del av jobben hos oss, og vi gjør den uansett hvilken kommune du bor i.

Saken er større enn Frogn — også Ås og Fredrikstad har vært i avisen

Vår Amta-sak var ikke den første saken om problemet, og blir nok ikke den siste. Tidslinjen er ganske tydelig:

21. oktober 2025: Patrik Johannesen fra Vinterbro sto i Ås Avis og fortalte at gebyret for piperehabilitering i Ås kommune hadde økt fra 3 813 kr i 2023 til 13 730 kr i 2025 — nesten en firedobling på to år. Han klaget to ganger og fikk avslag begge gangene.

15. februar 2026: Hans Petter Henriksen i Henriksen Brensel sto i Fredriksstad Blad («Ovn-selger: – Folk sier nei når de skal avkreves 10.000 i gebyr») og sa nøyaktig det samme om Fredrikstad. Fredrikstad hadde i 2025 Norges nest høyeste søknadsgebyr for piperehabilitering.

30. mars 2026: Vår egen sak i Amta om Frogn.

At tre uavhengige tilfeller i tre ulike kommuner og tre ulike aviser dukker opp innen seks måneder, er ikke tilfeldig. Det er et bransjeproblem, det er et brannsikkerhetsproblem, og det er en sak vi tror flere kommuner kommer til å måtte ta tak i. Frogn har en klage på bordet allerede. Det er en god start.

Vanlige spørsmål