Brannmursplater — alt du trenger å vite

Hva en brannmursplate egentlig gjør

En brannmursplate er en sertifisert, ildfast plate — som regel i kalsiumsilikat, typisk Skamotec eller Promat — som monteres på veggen bak eller ved siden av ildstedet. Den gjør to ting på én gang: den skjermer trekonstruksjonen i veggen mot varmestrålingen fra ovnen, og den lar deg plassere vedovnen nærmere veggen enn du ellers kunne.

Det er gjerne den andre funksjonen folk er ute etter. Uten skjerming krever en typisk vedovn 30–50 cm fri avstand til brennbar vegg, og det spiser mye gulvplass i et vanlig rom. Med en godkjent brannmursplate kan avstanden ofte krympe til 5–15 cm, avhengig av ovnsmodell og platetype. Akkurat hvor nær du kan gå står i monteringsanvisningen for den enkelte ovnen — det er ikke et tall vi gjetter oss til.

Grunnen til at du ikke kan bruke en vanlig gipsplate eller en MDF-finerplate er temperatur. Overflaten på en vegg bak et ildsted kan i full fyring nå godt over 100 °C, og gips og trebaserte plater begynner å avgi gass, sprekke og forkulle lenge før det. En kalsiumsilikatplate tåler flere hundre grader uten å forringes, og det er nettopp derfor den er den eneste dokumenterte løsningen.

Trenger du det i det hele tatt?

Ikke alle ildsteder krever brannmursplate. Tre spørsmål avgjør saken, og du må kunne svare ja på alle tre for å droppe skjerming:

1. Er veggen bak ildstedet av ubrennbart materiale — tegl, betong eller lettklinker (Leca)?
2. Er det minst 30 cm fri avstand bak ovnen og 50 cm ut til siden, slik ovnens egen anvisning krever uten skjerm?
3. Er veggen fri for tegn på varmepåkjenning — ingen gulning, ingen blærer i malingen, intet uttørket panel?

Svarer du nei på ett eneste av dem, trenger du skjerming. I praksis er det punkt to som feller de fleste: i en typisk enebolig fra 70-tallet står sofaveggen og ovnsplassen så tett at 40–50 cm fri avstand rett og slett ikke finnes. Da er en brannmursplate forskjellen på å få ovnen dit du faktisk vil ha den, og å måtte legge om hele møbleringen.

Den feilen vi oftest rykker ut til, er folk som har målt avstanden til en pen, malt panelvegg og trodd alt var i orden — uten å tenke på at det sitter en trekonstruksjon rett bak panelet. Panel teller som brennbart. Er du i tvil, tar Jan-Tore målet på befaringen; det er raskere å måle riktig én gang enn å rive en svidd vegg etterpå.

Tre typer plater — og når vi velger hvilken

Silikatplaten er arbeidshesten. Den er hvit, slett og lett å jobbe med, tåler høye temperaturer og kan males eller flislegges i etterkant. For de aller fleste vedovner er det denne vi lander på — rimelig, rask å montere og med et rent uttrykk som forsvinner inn i veggen.

Mineralisolerte plater er pressede mineralfibre med bedre isolasjonsevne enn ren silikat. De er tyngre og dyrere, og dem henter vi fram når avstandene er ekstra knappe, eller når en kraftig peisinnsats avgir mer varme bakover enn en standard silikatplate er dimensjonert for.

Stålskjold er det moderne alternativet — børstet eller lakkert stål montert med en luftet spalte på typisk 20–30 mm ut fra veggen. Spalten gjør jobben: luft trekker opp bak skjoldet og fører varmen bort før den når veggen. Dette ser vi mest til design-vedovner der selve skjoldet er ment å være et synlig element, ikke noe som skal gjemmes bort.

"Den vanligste tabben jeg ser, er at folk sparer på platetykkelsen eller dropper luftspalten bak et stålskjold. Da blir varmen sittende i veggen i stedet for å ledes bort — og over år er det akkurat sånn forkulling, og i verste fall pipebrann, starter."

— Jan-Tore Lorentzen, fagleder

Tykkelse og luftspalte — der det faktisk avgjøres

Selve platen er sjelden problemet; det er målene rundt den som avgjør om jobben er trygg. Tykkelsen følger produsentens anvisning for det aktuelle ildstedet — en typisk vedovn klarer seg gjerne med 30 mm silikat, mens en kraftig peisinnsats kan kreve 50–80 mm. Mellom platen og en innsats skal det stå en konveksjonsspalte slik at luft kan sirkulere og kjøle. Velger du for tynn plate eller hopper over spalten, blir varmen sittende — da har du flyttet problemet, ikke løst det.

Sitter du med en eldre teglpipe i tillegg, er det verdt å se brannmur og pipe i sammenheng. Skal pipa uansett rehabiliteres, tar vi gjerne brannmursplaten i samme runde mens vi først er der.

Hva koster det?

Prisen styres av areal og platetype. For en standard vedovn mot en vanlig vegg er dette et lite inngrep; for store innsatser eller designskjold med spalte blir det mer arbeid og dermed dyrere.

Begge prisene inkluderer både materiale og montering. Maling eller flislegging av platene kommer i tillegg — det gjør du gjerne selv, eller vi tar det i samme slengen hvis du vil ha en ferdig finish.

Maling, fliser og natursteins-finish

En brannmursplate trenger ikke å se ut som en plate. Vil du at den skal forsvinne, maler du den i samme farge som veggen med varmebestandig maling og lar den tørke en ukes tid før første fyring. Vil du framheve den, kan du flislegge den — vanlige fliser tåler varmen fra moderne ovner uten problem, så lenge du bruker varmebestandig lim og fug. Og skal det være eksklusivt, gir kleberstein, granitt eller marmor et tungt, lunt uttrykk som mange forbinder med den klassiske peisen.

Vanlige spørsmål